Hva skal man egentlig mene/tro/gjøre i denne saken?

Jeg er medlem av Statskirken – men ikke troende.  Jeg skal gifte meg i kirken, men er ikke kristen.  Når jeg engang får barn skal jeg døpe de i kirken, men kommer ikke til å lære de å be…(slik man lover under dåpshandlingen). Mine barn skal selv få bestemme hvordan de ønsker at sin tro skal se ut!

Nå varsler kirken at de ikke skal ha bryllup på mandager eller lørdager, og ikke skal man kunne begraves mandager, eller fredager.  Ok – dette blir å bevege seg på tynn is - og jeg står og faller mellom en hel del stoler, men;

Kirken har vært etablert her i landet siden 1000-tallet, og jeg mener også bestemt (Nå skal det sies at jeg ikke er historiker) at kirkeskatt har vært en stor del av skatten i dette landet – i hvert fall tidligere – nå om dagen mottar Den Norske Kirke støtte per medlem – det vil si at de trekker nytte av de alle fleste menneskene i dette landet. 85,7% av den norske befolkningen er medlem av statskirken - men hvor mange av oss er egentlig kristne? (og vi betaler selvsagt disse pengene over ordinær skatt). 

Jeg har et relativt stort kontaktnett, og de som er i kirken – med unntak av dåp, bryllup, konfirmasjon, begravelse – kan telles på én hånd.  Av de resterende er det kanskje en håndfull til som kan si at de er utøvende kristne.  Nok en håndfull eller to er muslimer eller fra annen trosretning.  Da gjenstår det omtrent 98% som ikke er troende - og som er medlem av statskirken uten å mene noe med det.

Min mening er at kirken nå ikke skal rope for høyt, for å dermed pådra seg en masse uønsket oppmerksomhet rundt penger – kanskje størstedelen av oss betsmmer seg for at nok er nok, og melder seg ut?  Hva skulle de gjort da?

Nei, min mening i denne "debatten" (er vel strengt talt ingen debatt ennå…) er at kirken får begynne å se på sin egen struktur – se sannheten i øynene – man kan ikke forsvare de mengdene med åpne kirker i dette landet, når det er så få kirkegjengere.  La folk gifte seg på hvilken dag de vil -  med la de få færre kirker å gjøre dette i.  De resterende kirkene kan gis til frittstående kristne menigheter som kan drive disse på samme måte som de driver Sarons Dal og andre kristne lokaliteter, via "frivillige" bidrag fra medlemmene.

I det hele tatt lurer jeg på om Norge kan kalle seg en kristen nasjon? Jeg vil anta at mitt kontaktnett er relativt representativt for området jeg bor i (Oslo), og jeg innser at det er store forskjeller fra sted til sted – det er ikke uten grunn til at vi har noe som heter bibelbeltet. Det som en gang het "Kristendom" på skolen heter nå religionslære – og økningen ved borgerlige konfirmasjoner, samt "sivile" giftemål er formidabel.  Sett ut i fra disse kjennsgjerningene – så kan vi kanskje bruke disse pengene på noe helt annet?

Andre spesielle ting med den norske kirken er:

- Om begge foreldrene er medlem av statskirken, men barnet ikke er døpt – ja, da er barnet medlem av statskirken – selv om de samtidig sier at dåp er selve innmeldelsen i statskirken. Det samme gjelder forøvrig om bare et av foreldrene er medlem. Ganske sleipt!

- For å jobbe i kirken, eller ha kirkelige verv må man være medlem.. Er ikke dette diskriminering?

- At 50% av stortingets medlemmer MÅ være medlem av den norske statskirke

Jeg tror jeg gifter meg som planlagt i juni, får barn ca. 9 måneder senere – og deretter melder meg ut jeg… Dermed kan kirken syte så mye de vil - og i hvert fall ikke få penger "fra meg".

Kanskje jeg skal starte en egen religion/trosretning? :-)

Fakta er hentet fra: http://www.kirken.no/Bakgrunn/medlemskap_i_kirken.cfm

Tips oss hvis dette innlegget er upassende